Noen blir gående med svimmelhet i måneder eller år etter en akutt svimmelhetsepisode. Plagene forverres ofte av hodebevegelser, og mange begynner å unngå aktiviteter som utløser dem. Over tid kan bekymring og unngåelse i seg selv bidra til at svimmelheten holder seg.
Vestibulær rehabilitering er godt dokumentert ved slike plager. Forskere i Bergen ville undersøke om det hjelper enda bedre å kombinere øvelsene med elementer fra kognitiv terapi i gruppe.
Hva gjorde forskerne?
Studien ble publisert i tidsskriftet Physical Therapy høsten 2026. Deltakerne var voksne mellom 18 og 70 år som hadde hatt svimmelhet i minst tre måneder, etter en akutt start. Svimmelheten skulle utløses eller forverres av hodebevegelser. Deltakerne ble rekruttert gjennom fastleger, fysioterapeuter og annonser i Bergensområdet.
Alle fikk først én individuell time på en time hos fysioterapeut. Timen besto av undersøkelse, forklaring av hvordan balansesystemet fungerer, råd om mestring og hjemmeøvelser med skriftlig informasjon. Deretter ble de fordelt tilfeldig i to grupper:
- Gruppebehandling: Åtte ukentlige samlinger à to timer med fem til åtte deltakere. Samlingene inneholdt undervisning, samtale, balanse- og tilvenningsøvelser, kroppsbevissthet og avspenning. De første samlingene la mest vekt på kognitive elementer, de siste mest på fysiske øvelser.
- Kontrollgruppe: Oppfølging på telefon.
Forskerne målte hvor mye svimmelheten påvirket hverdagen, med spørreskjemaet Dizziness Handicap Inventory, og hvor raskt deltakerne gikk. De fulgte deltakerne i ett år. De som vurderte resultatene, visste ikke hvilken gruppe deltakerne tilhørte.
Begge gruppene ble bedre
Det viktigste funnet var at begge gruppene ble bedre, og at bedringen holdt seg gjennom hele året.
Gruppebehandlingen kom litt bedre ut på spørreskjemaet, med 6 til 7 poeng større bedring etter seks og tolv måneder. Forskerne regnet likevel ikke forskjellen som statistisk sikker. Den var også mindre enn de 11 poengene forskerne på forhånd hadde satt som en forskjell pasienter merker. Det var heller ingen sikker forskjell i ganghastighet.
Én forskjell skilte seg ut. De som fikk gruppebehandling, opplevde mindre svimmelhet når de beveget hodet, både etter seks og tolv måneder.
Begrensninger
- Færre deltakere enn planlagt. Forskerne hadde planlagt 125 deltakere, men endte på 105. Da er det vanskeligere å påvise mindre forskjeller.
- Noen falt fra. Etter ett år var rundt 85 av deltakerne fortsatt med.
- Alle fikk en god start. Begge gruppene fikk en grundig individuell time først. Studien sier derfor ikke hvordan det hadde gått uten noen behandling.
- Blandede årsaker. Deltakerne hadde ulike årsaker til svimmelheten. Noen undergrupper kan ha hatt mer nytte av gruppebehandlingen enn andre.
Min vurdering
Det er fint å se norsk forskning på dette feltet, og studien er godt gjennomført. Det jeg merker meg mest, er at begge gruppene ble bedre og holdt seg bedre i et helt år.
Langvarig svimmelhet er ikke nødvendigvis noe man må leve med.
Studien viser ikke at kognitive elementer er uten verdi. Forskjellen gikk i favør av gruppebehandlingen, særlig for svimmelhet ved hodebevegelser, men studien var for liten til å gi et sikkert svar. Slik jeg ser det, peker funnene på hvor viktig det er med en grundig undersøkelse, en god forklaring og øvelser som er tilpasset den enkelte. For noen er det nok. Andre trenger tettere oppfølging over tid.
Få hjelp
Har du vært svimmel i lang tid? En grundig undersøkelse kan avklare hva som holder plagene ved like, og gi deg en plan med øvelser som passer for deg. Se hvordan du får hjelp
