Hva skjer i øret ved krystallsyke?
Svimmelheten kommer av små krystaller som har havnet på feil sted i balanseorganet. Når du ser hvordan de beveger seg, blir det lettere å forstå hvorfor svimmelheten kommer når du legger deg ned, hvorfor den går over etter kort tid, og hvorfor riktig manøver hjelper.
Se krystallene bevege seg
Modellen viser bakre buegang i høyre øre, der krystallsyke oftest sitter. Sammenlign et friskt øre med krystallsyke, se hvordan krystallene havner i buegangen, og kjør Epleys manøver for å føre dem hjem igjen.
Trykk på en knapp under for å starte.
Øyet Rolige. Ingen nystagmus.
- Hodet endrer stilling. Buegangen snus med hodet.
- Krystallene ruller etter et par sekunder, bort fra ampullen og mot det nye laveste punktet.
- Væsken dras med og bøyer cupula. Sansecellene sender beskjed om at hodet snurrer. Du blir svimmel, og øynene rykker.
- Krystallene ligger stille. Cupula retter seg opp igjen, og svimmelheten gir seg.
- Hodet bakover, vridd mot høyre. Krystallene ruller bort fra ampullen.
- Hodet vris over mot venstre. Krystallene ruller videre rundt buegangen.
- Rull over på venstre side, nesa mot gulvet. Krystallene når felles skank og faller ut i utriculus.
- Sett deg opp. Krystallene ligger i utriculus, der de ikke gir svimmelhet.
- Hodet beveger seg. Buegangen følger med.
- Væsken henger litt etter og bøyer cupula kort, bare mens hodet er i bevegelse.
- Øynene holder blikket stødig ved å bevege seg motsatt av hodet. Det er en normal refleks.
- Hodet står stille, cupula retter seg opp. Krystallene ligger fast på macula. Ingen svimmelhet.
- Hodet endrer stilling. Buegangen snus med hodet.
- Krystallene sitter fast på cupula og gjør den tung.
- Tyngdekraften bøyer cupula med en gang. Svimmelhet og nystagmus starter uten forsinkelse.
- Det varer så lenge du ligger i samme stilling, og gir seg først når du setter deg opp.
- Du setter deg opp. Buegangen snus tilbake med hodet.
- Krystallene ruller tilbake mot ampullen, nå i motsatt retning.
- Væsken bøyer cupula motsatt vei. Mange kjenner en kortere og svakere svimmelhet, og øynene rykker nedover, vridd mot det andre øret.
- Krystallene ligger igjen nederst ved ampullen. De er klare til å gi svimmelhet neste gang du legger deg ned.
- Du setter deg opp. Buegangen snus tilbake med hodet.
- Tyngdekraften slipper taket i cupula, og den retter seg opp igjen.
- Svimmelheten og nystagmus stopper nesten med en gang. Krystallene sitter fortsatt fast på cupula.
- Krystaller løsner fra macula i utriculus, ofte uten kjent årsak.
- Når du ligger, flyter de mot åpningen til felles skank, som da vender nedover.
- De faller inn i bakre buegang og ruller til det laveste punktet. Ampullen kommer de ikke inn i, fordi cupula stenger.
- Når du setter deg opp, ruller de ned mot ampullen. Nå ligger de klare til å gi svimmelhet neste gang du legger deg ned.
Forenklet modell av høyre øre sett fra siden, ikke i riktig målestokk. H og V ved øyet viser pasientens høyre og venstre side. Stillingene i Epleys manøver er tilnærmet, og animasjonen går raskere enn i virkeligheten.
Inni utriculus
Krystallene ligger festet i en geléhinne over sansecellene. Når du heller på hodet, glir hinnen litt, og sansecellene merker det.
Inni ampullen
Cupula står rett. Sansecellene sender et jevnt hvilesignal.
Delene i modellen
- Utriculus
- Sekken der krystallene hører hjemme. Her ligger de fast i en geléhinne over sansecellene.
- Macula og otokonier
- Sansefeltet i utriculus (mørk stripe) med krystallene oppå. Merker tyngdekraft og når hodet heller.
- Bakre buegang
- En ring av bein (lys) med en tynn hinnegang inni (blå), fylt med væske som heter endolymfe.
- Ampulle
- Utvidelsen i enden av buegangen, der den går inn i utriculus.
- Crista og cupula
- Crista er en liten kam med sanseceller. Over den står cupula, en gelé som stenger buegangen som en svingdør.
- Felles skank
- Den andre enden av buegangen, som den deler med øvre buegang. Det er her krystallene går ut ved Epleys manøver.
Riktige krystaller, feil sted
Små kalkkrystaller som normalt ligger i utriculus, kan løsne og havne i en av de væskefylte buegangene.
I balanseorganet ligger tusenvis av bitte små krystaller av kalsiumkarbonat, otokonier. De hører hjemme i utriculus, der de hjelper deg å merke tyngdekraften og om hodet heller.
Buegangene er laget for å merke at hodet snur seg, ikke for å merke tyngdekraften. Når tunge krystaller havner der, ruller de med tyngdekraften og drar væsken med seg. Da sender buegangen et signal om at hodet snurrer, selv om du ligger helt stille.
Signalet passer ikke med det øynene og resten av kroppen forteller hjernen. Det er den uoverensstemmelsen som kjennes som kraftig snurring og kvalme.
Krystallene kan flyte fritt eller sitte fast
Hvordan krystallene ligger, avgjør hvordan svimmelheten oppleves og hvilken manøver som passer. Det er en av grunnene til at riktig undersøkelse betyr så mye.
Ampullen forstørret. Kurvene viser hvor mye cupula bøyes over tid, det vil si hvor svimmel du blir og hvor mye øynene rykker. Ca. ett minutt vises på noen sekunder.
Krystallene flyter fritt
Krystallene ligger løst i væsken i buegangen. Når hodet beveges, ruller de, drar væsken med seg og stopper når de har nådd bunnen. Det er dette modellen over viser.
- Starter
- Etter noen sekunder
- Varer
- Kort, som regel under ett minutt
- Gjentas
- Blir ofte svakere hvis du gjentar bevegelsen
Krystallene sitter fast på cupula
Krystallene har festet seg på cupula, den lille «svingdøren» i buegangen. Den blir tung og bøyes så lenge hodet holdes i samme stilling.
- Starter
- Nesten med en gang
- Varer
- Så lenge stillingen holdes
- Gjentas
- Avtar lite
For fagfolk Kanalolitiasis, kupulolitiasis og Ewalds lover
Kanalolitiasis (frie otokonier i endolymfen) gir nystagmus med latens på noen sekunder, kort varighet (vanligvis < 60 s), crescendo–decrescendo og trettbarhet ved gjentatt testing. Ved oppsetting reverseres nystagmus ofte.
Kupulolitiasis (otokonier festet til cupula, eller en «tung» cupula) gir kort eller ingen latens og vedvarende nystagmus så lenge stillingen holdes. Mest beskrevet i horisontal buegang, med apogeotrop nystagmus.
- I de vertikale buegangene er ampullofugal strøm eksitatorisk (Ewalds 3. lov). Ved Dix-Hallpike beveger otokoniene seg bort fra ampullen i bakre buegang, som da stimuleres.
- Bakre buegang ved kanalolitiasis: oppadslående, torsjonell nystagmus med øvre pol mot underliggende øre.
- Partikler kan også ligge i den korte armen nær ampullen, eller i buegangen nær utriculus, noe som kan gi atypiske funn.
Hvorfor løsner krystallene?
Hos mange finnes det ingen tydelig utløsende årsak. Noen forhold ser ut til å gjøre det mer sannsynlig, uten at det betyr en sikker årsakssammenheng.
- Økende alder. Krystallene og festet deres endrer seg med årene.
- Hodeskade, også mindre slag eller fall.
- Sykdom i det indre øret, for eksempel etter betennelse i balansenerven.
- Lange perioder i samme stilling, som ved sengeleie eller lang tid i tannlegestolen.
- Mulig sammenheng med migrene, benskjørhet og lave vitamin D-nivåer.
Krystallsyke kan komme tilbake. Les om tilbakefall
Mer om krystallsyke
Det mange lurer på
Er krystallsyke farlig?
Nei. Krystallsyke er ubehagelig, men ikke farlig. Ingenting i øret er ødelagt, krystallene er bare på feil sted. Plutselig svimmelhet sammen med lammelser, talevansker eller dobbeltsyn er noe annet, og da skal du ringe 113.
Hvorfor varer svimmelheten bare kort tid?
Svimmelheten varer så lenge krystallene ruller. Når de har lagt seg i bunnen av buegangen, stopper væsken, og signalet til hjernen roer seg. Derfor går anfallet over, selv om du blir liggende.
Kan krystallene løse seg opp av seg selv?
Det antas at løsnede krystaller kan løses opp eller tas opp igjen over tid, og krystallsyke går ofte over av seg selv. Riktig manøver gir likevel som regel raskere bedring.
Kan man se krystallene på MR?
Nei, krystallene er for små. Diagnosen stilles ut fra posisjonstester og øyebevegelser.
Usikker på hvilken buegang det gjelder?
En undersøkelse avklarer buegang og side, slik at du får riktig manøver.