Når en eldre person begynner å bli ustø, er det mange mulige forklaringer. Blodtrykk, medisiner, syn og redusert muskelstyrke er blant de vanligste tingene man vurderer.
Men hva om årsaken ligger i balanseorganet i det indre øret?
Det er nettopp dette en ny nederlandsk studie setter søkelyset på.
Nesten én av fem hadde krystallsyke
I juli 2026 publiserte forskere en studie i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Geriatrics. De undersøkte 79 eldre personer som var henvist til en fallpoliklinikk på grunn av økt risiko for fall. Medianalderen var 82 år.
Forskerne fant sikker eller mulig krystallsyke (BPPV) hos 15 personer, tilsvarende 19 prosent.
Det mest interessante var likevel at 7 av de 15 ikke rapporterte de typiske plagene som vanligvis forbindes med krystallsyke.
Disse personene kunne derfor ha blitt oversett dersom man bare hadde undersøkt dem som selv fortalte om stillingsutløst svimmelhet.
Det er viktig å understreke at studien omfattet en utvalgt gruppe eldre med økt fallrisiko. Resultatene betyr altså ikke at 19 prosent av alle eldre har krystallsyke.
Krystallsyke kan oppleves annerledes hos eldre
De fleste forbinder krystallsyke med en tydelig karusellfølelse. Det begynner gjerne å snurre når man legger seg ned, snur seg i sengen eller bøyer hodet bakover.
Hos eldre kan symptomene være mindre karakteristiske. Noen opplever først og fremst ustøhet eller en følelse av at balansen ikke fungerer som den skal. Andre kan ha vanskeligheter med å beskrive hva de kjenner.
Forskerne peker på at aldersrelaterte endringer i hjernens oppfattelse av signaler fra balanseorganet kan være en mulig forklaring.
Dette kalles vestibulær agnosi, og innebærer at hjernen i mindre grad registrerer eller oppfatter signalene som normalt gir oss følelsen av svimmelhet.
Det er foreløpig en mulig forklaring, ikke noe denne studien kunne bekrefte direkte.
Færre fall etter behandling
Forskerne fulgte også opp deltakerne som hadde fått påvist krystallsyke.
Etter behandling med reposisjoneringsmanøvre registrerte de færre fall i løpet av de neste seks månedene sammenlignet med seksmånedersperioden før behandlingen.
Dette er lovende, særlig fordi fall hos eldre kan få store konsekvenser.
Studien var imidlertid liten, og den hadde ingen kontrollgruppe som kunne vise hvor mye av forbedringen som skyldtes selve behandlingen. Resultatet må derfor tolkes med forsiktighet.
Likevel understreker funnene at krystallsyke kan være en viktig del av bildet når eldre opplever ustøhet eller falltendens.
Når bør man undersøke for krystallsyke?
Dersom en eldre person blir uforklarlig ustø, opplever gjentatte fall eller blir svimmel ved stillingsendringer, bør krystallsyke vurderes som en mulig årsak.
Diagnosen stilles ved hjelp av spesifikke posisjonstester, som Dix-Hallpike og liggende rulletest. Ved undersøkelsen ser behandleren etter bestemte øyebevegelser, kalt nystagmus, og vurderer symptomene.
Krystallsyke kan ofte behandles effektivt når riktig buegang og side er identifisert. Hos eldre er det særlig viktig at undersøkelsen og behandlingen tilpasses bevegelighet, nakkefunksjon og øvrig helsetilstand.
Les mer om symptomer, undersøkelse og behandling av krystallsyke.
En diagnose vi ikke må overse
Det viktigste budskapet fra denne studien er etter min mening enkelt:
Vi kan ikke alltid forvente at eldre med krystallsyke beskriver den klassiske karusellsvimmelheten.
Det betyr ikke at all ustøhet skyldes krystallsyke. Balanseproblemer hos eldre har ofte flere årsaker og bør vurderes grundig.
Men når en tilstand både kan undersøkes og behandles, er det viktig at vi ikke overser den bare fordi symptomene er annerledes enn forventet.
For noen kan en grundig undersøkelse av balanseorganet være en viktig del av veien tilbake til en tryggere hverdag.
