Krystallsyke

Svimmel når du snur deg i sengen? Dette kan være krystallsyke

Blir du svimmel når du legger deg ned eller snur deg i sengen? Les om det typiske mønsteret ved krystallsyke, hvordan det undersøkes og når du bør søke hjelp.

Svimmel når du snur deg i sengen? Dette kan være krystallsyke
Kort fortalt

Krystallsyke gir vanligvis korte anfall av karusellsvimmelhet når hodet flyttes i bestemte retninger i forhold til tyngdekraften. Typiske situasjoner er å snu seg i sengen, legge seg bakover, se opp eller bøye seg frem. Diagnosen kan ikke avgjøres sikkert ut fra symptomene alene; riktig posisjonstest og vurdering av nystagmus er sentralt.

Et typisk mønster ved krystallsyke

Mange beskriver den samme situasjonen: De legger seg ned eller snur seg mot én side, og etter et lite øyeblikk begynner rommet å gå rundt. Selve karusellfølelsen varer ofte bare noen sekunder. Når hodet ligger stille, roer den seg igjen.

Vanlige utløsende bevegelser er:

  • å snu seg mot høyre eller venstre i sengen
  • å legge seg ned eller sette seg opp
  • å bøye hodet bakover, for eksempel hos frisøren eller tannlegen
  • å se opp i et skap
  • å bøye seg ned mot gulvet

Noen blir kvalme, mens andre først og fremst kjenner et kort sug, fallfølelse eller en bølge gjennom kroppen. Etter anfallet kan man føle seg litt ustø eller uvel, selv om den kraftige rotasjonen har gitt seg.

Hvorfor oppstår svimmelheten når hodet beveges?

I det indre øret sitter balanseorganet. Små kalkpartikler, ofte kalt krystaller eller øresteiner, hører normalt hjemme i utriculus. Ved krystallsyke har noen av partiklene løsnet og kommet inn i en buegang.

Når hodet endrer stilling, kan partiklene flytte på væsken i buegangen. Da sendes et signal om bevegelse fra det ene øret som ikke stemmer med signalene fra det andre øret, synet og kroppen. Hjernen tolker denne midlertidige ubalansen som bevegelse, selv om du ligger stille.

Dette forklarer også hvorfor svimmelheten vanligvis er kortvarig: Når partiklene og væsken faller til ro, avtar det feilaktige bevegelsessignalet.

Det er ikke all svimmelhet i sengen som er krystallsyke

At svimmelheten kommer i sengen, er et viktig spor, men ikke en ferdig diagnose. Vestibulær migrene kan også gi stillingsfølsomhet. Blodtrykksfall gir oftere svimmelhet når man reiser seg opp enn når man ruller fra side til side. Vedvarende ustøhet, visuell svimmelhet eller svimmelhet som varer lenge av gangen kan peke mot andre deler av balansesystemet.

Det er særlig viktig å få en ny vurdering dersom:

  • svimmelheten varer sammenhengende i timer eller dager
  • mønsteret ikke er tydelig knyttet til bestemte hodeposisjoner
  • det samtidig oppstår ny hørselspåvirkning, kraftig hodepine eller nevrologiske symptomer
  • gjentatte manøvre ikke endrer symptomene

Slik undersøkes stillingsutløst svimmelhet

En grundig undersøkelse begynner med en presis beskrivelse av når svimmelheten kommer, hvor lenge den varer, og om det er én retning som utløser mer enn andre.

Ved mistanke om bakre buegang brukes vanligvis Dix-Hallpike-test. Dersom historien passer med krystallsyke, men denne testen er negativ eller viser et annet mønster, bør også den horisontale buegangen vurderes med en rulletest i ryggleie.

Under testen ser behandleren etter nystagmus - ufrivillige øyebevegelser som kan vise hvilken buegang og side som påvirkes. VNG-briller kan gjøre svake øyebevegelser lettere å se fordi øynene registreres i mørke og uten et fast blikkpunkt.

Hva kan hjelpe?

Ved bekreftet krystallsyke behandles tilstanden vanligvis med en reposisjoneringsmanøver. Hensikten er å føre partiklene ut av den påvirkede buegangen og tilbake til et område der de ikke lenger utløser svimmelhet.

Epleys manøver brukes ofte ved krystallsyke i bakre buegang. Ved horisontal buegang benyttes andre manøvre. Derfor er det en fordel å vite hvilken side og buegang som faktisk er rammet før man gjentar egenbehandling.

De fleste kan være i vanlig, rolig aktivitet etter behandling. Det kan være fornuftig å ta det litt med ro dersom man er kvalm eller ustø, men langvarig bevegelsesunngåelse kan gjøre kroppen mer usikker på bevegelse.

Faglige kilder
  1. Bhattacharyya N, et al. Clinical Practice Guideline: Benign Paroxysmal Positional Vertigo (Update). 2017. Les kilden ↗
  2. von Brevern M, et al. Benign paroxysmal positional vertigo: Diagnostic criteria. Bárány Society. 2015. Les kilden ↗
  3. Hilton MP, Pinder DK. The Epley manoeuvre for benign paroxysmal positional vertigo. Cochrane review. Les kilden ↗

Spørsmål og svar

Ja, ofte er én buegang i ett øre påvirket. Det kan likevel forekomme funn i flere bueganger eller på begge sider. Symptomene alene viser ikke alltid sikkert hvilken side som er rammet.

Ved typisk krystallsyke er den kraftigste rotasjonen kort, ofte under ett minutt når hodet holdes stille. Kvalme eller ustøhet kan vare lenger.

Ja, hos noen avtar tilstanden spontant. En riktig valgt reposisjoneringsmanøver kan imidlertid gi raskere bedring, og undersøkelsen kan samtidig avklare om det faktisk er krystallsyke.

Epleys manøver er laget for en bestemt variant av krystallsyke. Dersom side eller buegang er usikker, eller du har nakke-/ryggproblemer som gjør stillingene vanskelige, bør du få veiledning før du gjør manøveren på egen hånd.

Marie Hermansen, kiropraktor og grunnlegger av Krystallsykehjelpen

Faglig skrevet av Marie Hermansen, kiropraktor og faglig ansvarlig for Krystallsykehjelpen

Usikker på om dette er krystallsyke?

Få bekreftet om det er krystallsyke, og hvilken side og buegang som er involvert.

Få hjelp →